Den viktigste av dem er menakinon-7, MK-7, og den overlegent beste kilden til dette er den japanske matretten natto – men hva er det egentlig? Natto er tilberedt av fermentert soya og ser egentlig ut som slimete bønner med noen klebrige slimstrenger i mellom. Det sies også at matretten lukter litt som svette sokker.

Hvordan ble natto til?

Det er ikke kjent hvordan natto oppstod, men det finnes en legende om matretten som har blitt spist i flere hundre år. Den går ut på at japanske soldater skapte natto omkring år 1080 – uten at det var hensikten.

Krigerne kokte soyabønner til hestemat, men ble avbrutt da en invasjonshær plutselig angrep dem. I all hast klarte de å stappe soyabønnene i stråsekker og gjemme dem. Innen hæren kom tilbake noen dager senere hadde soyabønnene råtnet. I desperasjon etter mat spiste soldatene dem likevel, og det viste seg at de likte smaken.

Det tok ikke lang tid før matretten ble presentert for keiseren, som også falt for de råtne soyabønnene. Med den aktede keiserens velsignelse ble natto en populær rett i Japan. Men matretten spises ikke over hele Japan, og er spesielt populær i de østlige delene av landet, som i og omkring Tokyo. I de vestlige delene er det sjelden man ser folk spise natto.

Hvordan få i seg nok vitamin K2?

Produksjonen av natto foregikk på den tradisjonelle måten med å pakke kokte soyabønner i strå frem til nylig. Da ble fremgangsmåten oppdatert, og de droppet strå i produksjonen. I dag tilsettes bakterien Bacillus subtilis natto i en fabrikk, noe som gir et mer konsistent produkt som inneholder en overflod av menakinon-7.

Natto er ikke den letteste matretten å få tak i her i landet, og det er nok heller ikke et spesielt innbydende matprodukt for våre norske ganer. Natto er derfor en lite aktuell kilde for å få i seg tilstrekkelig med vitamin K2 fra. Løsningen på problemet vil være å ta daglige tilskudd i form av kapsler med vitamin K2.